Formidling av kunnskap og forskning har stått sentralt i SALTs arbeid helt siden oppstarten i 2010. Utgangspunktet for SALT som forretningsidé var nettopp å drive forskningsformidling. Gjennom årene har vi formidlet små og store forskningsprosjekter og hjulpet ulike oppdragsgivere å nå ut med kunnskap til et bredt spekter av målgrupper i alle aldre. Dette har vi gjort gjennom en lang rekke prosjekter, der ulike verktøy og formidlingsformer har vært tatt i bruk. Vi har tro på at kunnskap formidles best, når den formidlingen retter seg mot får ta aktivt del i kunnskapsutvekslingen. Når publikum kan ta sansene i bruk, og lære gjennom å se, føle, oppleve og delta. Dette ligger også til grunn for SALTs arbeid med utstillinger, visningssenter og andre kunnskapsopplevelser.
Formidling av kunnskap og forskning har stått sentralt i SALTs arbeid helt siden oppstarten i 2010. Utgangspunktet for SALT som forretningsidé var nettopp å drive forskningsformidling. Gjennom årene har vi formidlet små og store forskningsprosjekter og hjulpet ulike oppdragsgivere å nå ut med kunnskap til et bredt spekter av målgrupper i alle aldre. Dette har vi gjort gjennom en lang rekke prosjekter, der ulike verktøy og formidlingsformer har vært tatt i bruk. Vi har tro på at kunnskap formidles best, når den formidlingen retter seg mot får ta aktivt del i kunnskapsutvekslingen. Når publikum kan ta sansene i bruk, og lære gjennom å se, føle, oppleve og delta. Dette ligger også til grunn for SALTs arbeid med utstillinger, visningssenter og andre kunnskapsopplevelser.
Både fysiske, digitale, analoge, visuelle og sansbare elementer samspiller i en helhet når vi setter sammen en utstilling. Det er det gode grunner til. Ved å kombinere «passive», interaktive og deltakende aktiviteter og installasjoner i en og samme utstilling sørger vi for å imøtekomme at ulike besøkende vil ha ulike måter å tilegne seg kunnskap på. I sin «taksonomi for læring» i 1956 definerte Bloom disse ulike «læringsstilene» som kognitiv, psykomotorisk og affektiv (følelsespreget) læring. Dette er senere gjenspeilet i en rekke nyere læringsteorier. Sentralt i disse er at både kroppslig og følelsesmessig oppfattelse, eller kognisjon, er grunnleggende for forståelse og hukommelse. Dette er en del av det teoretiske rammeverket SALT legger til grunn når vi skal løse nye formidlingsoppdrag og tilrettelegge for gode kunnskapsopplevelser i form av visninger og utstillinger. Samtidig gjenspeiler denne tredelte tilnærmingen mangfoldet i den informasjonen som skal kommuniseres (Pedretti & Navas Iannini, 2020).
Både fysiske, digitale, analoge, visuelle og sansbare elementer samspiller i en helhet når vi setter sammen en utstilling. Det er det gode grunner til. Ved å kombinere «passive», interaktive og deltakende aktiviteter og installasjoner i en og samme utstilling sørger vi for å imøtekomme at ulike besøkende vil ha ulike måter å tilegne seg kunnskap på. I sin «taksonomi for læring» i 1956 definerte Bloom disse ulike «læringsstilene» som kognitiv, psykomotorisk og affektiv (følelsespreget) læring. Dette er senere gjenspeilet i en rekke nyere læringsteorier. Sentralt i disse er at både kroppslig og følelsesmessig oppfattelse, eller kognisjon, er grunnleggende for forståelse og hukommelse. Dette er en del av det teoretiske rammeverket SALT legger til grunn når vi skal løse nye formidlingsoppdrag og tilrettelegge for gode kunnskapsopplevelser i form av visninger og utstillinger. Samtidig gjenspeiler denne tredelte tilnærmingen mangfoldet i den informasjonen som skal kommuniseres (Pedretti & Navas Iannini, 2020).